Fra selvofrende til selvstyrkende: Hvordan du kan ta tilbake kontroll over ditt eget liv

Som naprapat og coach møter jeg daglig mennesker som har en felles utfordring: de gir alt av seg selv til andre, men sitter igjen uten energi til å ta vare på seg selv. Spesielt mødre har en tendens til å sette egne behov til side for å sørge for at familien har det bra.
Høres det kjent ut?

Jeg vet at jeg har vært der, men hva skjer når man alltid prioriterer andres behov foran sine egne? Ofte ender det med utbrenthet, fysiske plager, og en følelse av å miste seg selv.

Derfor har jeg spilt inn denne episoden i Hele deg podkast.  Lytt i spotify her

Denne episoden passer deg dersom du: 

Fylles kalenderen opp av andre:

En typisk situasjon jeg ser, er at kalenderen er fullbooket med aktiviteter, avtaler, og oppgaver som er knyttet til andres behov. Det er fotballtreninger, foreldremøter, jobbrelaterte forpliktelser – listen er uendelig. Og midt i alt dette er det lite eller ingen tid satt av til egenomsorg. Kjenner du deg igjen? Dette mønsteret kan føre til en konstant følelse av stress, og over tid kan det gi kroppslige plager som spenninger, smerter, og utmattelse.

Frykten for konflikter:

Mange av kundene mine forteller at de unngår konflikter for enhver pris, noe som ofte betyr at de sier ja når de egentlig mener nei. Dette mønsteret med å la andre ta avgjørelsene skaper en følelse av tap av kontroll. Jeg vil du skal vite at det ikke er noe som er 100% enig alltid. Det vil alltid være ulike ønsker og behov, og for at vi alle skal ha det fint må alles behov komme på banen. Vi må gi og da, for forsetter vi slik mange av oss gjør kan du kan ende opp med å leve et liv som ikke er i tråd med dine egne verdier og ønsker, og det fører ofte til en indre uro og misnøye. Det fortjener verken du eller jeg, eller hva?!

Å miste kontakten med seg selv:

En annen ting jeg ofte ser, er at mange av de som kommer til meg, har mistet kontakten med sin egen kropp. De er så opptatt av å føle på og forstå andres følelser at de glemmer å lytte til sine egne signaler. Dette kan resultere i at kroppen begynner å gi varseltegn som spenninger, smerter eller andre symptomer, som en påminnelse om at noe må endres. Du vet luften i magen, spenningene i halsen, stivheten i nakken, smertene i ryggen. Alt dette kan komme av dette.

Veien tilbake til deg selv:

Så hvordan kan du ta tilbake kontrollen over ditt eget liv? Det første steget er å anerkjenne at du også har rett til å prioritere deg selv. Her er noen konkrete tips som kan hjelpe deg på veien:

1. Sett grenser: Lær deg å si nei uten dårlig samvittighet. Det er helt i orden å sette grenser for hva du kan og vil gjøre.
2. Prioriter egenomsorg: Sørg for å sette av tid til ting som gir deg glede og energi. Dette kan være alt fra trening, en hobby, eller bare noen minutter alene med en bok.
3. Delegér oppgaver: Ikke vær redd for å be om hjelp. Du trenger ikke gjøre alt selv, og det er sunt for hele familien å dele på ansvaret.
4. Gjenopprett kontakten med kroppen din: Lytt til kroppens signaler. Ta deg tid til å kjenne etter hvordan du egentlig har det, både fysisk og mentalt. Dette kan hjelpe deg å identifisere når du trenger å roe ned eller ta en pause. Dersom du syns det er vanskelig å forstå kroppen, så skal du vite at det jeg er her for å hjelpe deg på veien.
5. Søk støtte: Det kan være nyttig å snakke med en coach, terapeut, eller en venn om hvordan du har det. Å få perspektiver fra andre kan gi deg innsikt og støtte til å gjøre endringer.

Å ta vare på andre er en vakker og verdifull egenskap, men det er like viktig å ta vare på deg selv. Som naprapat og coach ser jeg hvor avgjørende det er å finne balansen mellom å gi til andre og å fylle opp din egen kopp. Når du gir deg selv lov til å prioritere dine egne behov, vil du oppleve mer energi, glede, og tilfredshet i hverdagen.

Og husk: Du kan ikke helle fra en tom kopp – det er først når du selv har det bra, at du virkelig kan være der for de rundt deg.

Ta det første steget i dag, og begynn reisen mot et mer balansert og selvstyrkende liv. Du fortjener det!

Det er ikke nødvendigvis deg ført, men deg også!

Klem Marianne